|
Abstract
|
BACKGROUND: The patient pathway for follow-up after a drug overdose, which is an important part of Norway's national overdose strategy, started up on 1 January 2022. Four years earlier, a collaboration was initiated between the ambulance service and the drug-related emergency department at Oslo University Hospital with the same aim as this patient pathway: to provide emergency follow-up in the specialist health service after a drug overdose. Uptake of the follow-up provision was minimal, and the purpose of this study was to investigate the reasons behind this. MATERIAL AND METHOD: We used a case study design and carried out twelve qualitative interviews with representatives from the ambulance service, the drug-related emergency department and the service user group. A thematic analysis of the interviews was then conducted.
RESULTS: The analysis revealed five thematic areas with different explanations for the poor uptake of the service provision. There was insufficient information about the provision, and the admission criteria were unclear. Communication issues between the ambulance service and the drug-related emergency department meant that the provision did not function as an emergency service. The service users' wishes after an overdose did not correspond fully with the provision, and uptake was sometimes associated with sanctions.
INTERPRETATION: The results show that things could have been done differently at a local level, but also that the content of the patient pathway is unclear, and that general guidelines can lead to the provision being perceived as unsafe. The knowledge generated from this survey can help uncover areas that require improvement at a national level in the follow-up pathway after a drug overdose.
===
BAKGRUNN
Nasjonalt pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp) for oppfølging etter rusmiddeloverdose er en viktig del av nasjonal overdosestrategi og trådte i kraft 1. januar 2022. Fire år forut for dette ble det innledet et samarbeid mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus, for å gjøre det samme som nå beskrives i nasjonalt pasientforløp: å gi et akutt oppfølgingstilbud i spesialisthelsetjenesten etter overdose. Tilbudet ble lite benyttet, og hensikten med denne studien var å undersøke hvorfor.
MATERIALE OG METODE
Vi benyttet et kasusstudiedesign og gjennomførte tolv kvalitative intervjuer med representanter fra ambulansetjenesten, rusakuttmottaket og brukergruppen. Intervjuene ble analysert med tematisk analyse.
RESULTATER
Analysen avdekket fem tematiske områder med ulike forklaringer på hvorfor tilbudet ikke ble benyttet. Det var utilstrekkelig informasjon om tilbudet, og inntakskriteriene var uklare. Omstendelig kommunikasjon mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket gjorde at tilbudet ikke fungerte som akuttjeneste. Brukernes ønsker etter en overdose var bare delvis sammenfallende med tilbudet, og i tillegg kunne tilbudet være forbundet med sanksjoner.
FORTOLKNING
Resultatene viser at ting kunne ha vært gjort annerledes lokalt, men også at innholdet i det nasjonale pasientforløpet er uklart, og at overordnede føringer kan gjøre at tilbudet ikke oppleves trygt. Kunnskapen fra denne undersøkelsen vil kunne bidra til å avdekke områder for forbedring av det nasjonale pasientforløpet for oppfølging etter rusmiddeloverdose.
Language: no |